Ars Norsica

1285: Sommer - Amadeus besøker Utgård 2/3

Characters: Amadeus, Askgeir og Grimir
Groggs: 9+1
Equipment: Mat, noen fakler og ikke mye annet.

Lengre nede i komplekset så kommer gruppen til et parti som har lidd under tidens tann, hvor enkelte deler av veggene ser ut til å ha rast ut. Etter en liten runde med grundig gjennomsøking og taktisk sikring, blir gruppen overrasket av to steingnagende bergtroll-raglefanter, som kommer byksene ut av steinrøysene.

Ettersom man ble tatt litt på sengen, så formes to kampformasjoner, en av Grimir og seks grogger, og en annen av tre andre grogger som blir støttet av Amadeus. Det velges først en deffansiv taktikk, med kreativ bruk av steinbarrierer og forsvarsmanøvre, men Amdeus blir fort utålmodig og “opter” for større risiko.

Trollene ser ut til å være godt motstandsdyktige mot standard Pilum of Fire og annen ren kamp-ildmagi, så enden på visen fra Amadeus sin side blir forumlaren Flash of the Scarlet Flames som kjapt og effektivt blinder det ene trollene, mens Grimir beordrer sine folk inn i en hensynsløs slaktemanøver mot det andre.

Det er imidlertid Askgeir som til syvende og sist ender opp med å skinne når dagen er omme, og mesterlig punkterer øynene og dermed også skallen på begge de to trollene med buen sin, og som fra nå av gjør seg fortjent til kallenavnet “Trolldreparen”.

Hele kampen ender med en lett skadet grogg, som Amadeus kapt tråkler sammen sårene på ved hjelp av nål og tråd, samt en klapp på skulderen og en kommentar om at helbredelsesmagi har kostnader (som antydes at må betales på ulumsk vis av mottakeren), som er greit å unngå dersom man bare har en synål og litt hyssing for hende.

Etter kampen ender det imidlertid i skuffelse for våre Utgård-hungrige eventyrere, da de oppdager at hele komplekset er sammenrast, ikke så veldig langt etter steinrøysene hvor man ble overrasket av trollene. Så man blir tvunget til å ta en lengre vei ut i det ukjente hulekomplekset, om man skal nå sin destinasjon – en oppgave som Amadeus tar fatt på med glødene øyne.

Omveien leder dem til en lukket dvergesmidd dør, hvor Amadeus ender opp med å teleportere Askgeir gjennom nøkkelhullet for rekognosering. Litt paff blir imidlertid alle sammen, da Askgeir etter å ha utforsket en halvtime innover i området bak døren, dukker opp igjen og med en kyndig hånd bare dirker opp døren. For dem som ser etter, er det tydelig at det henger en skuffelse over ansiktet til Amadeus, da hans nyervervede taktiske teleporteringsmagi, plutselig ender opp som en mer kronglete løsning enn den simple og mundane.

Etter noen timers gange innover det ukjente territoriet, fant man til slutt den andre enden av raset, slik at man kunne forsette langs veien som angivelig skulle føre til Utgård.

Merkelig var det imidlertid at man endte opp i noe som så ut som en blindgate, som bare var punktert av en smal svartalvkoridor. Da korridoren ble oppdaget var Amadeus kjapp til å beordre Askgeir om å ta med seg fakkelgutten og utforske veien videre, med kløkt og forsiktighet. Helt hva som var poenget med å sende avgårde en vettskremt 14-åring, på et farlig oppdrag inn i det dypeste svartalv-terretoriumet, var imidlertid en gåte for alle andre enn Amadeus.

En av dem som irriterte seg mest over at drittungen ble sendt avgårde, var krigeren Kåre – også kjent som en av Guttulfs hunder. Da ungen en kjapp halvtime senere kom panisk løpende ut igjen av korridoren, mens han skrek “Svartalver”, svartnet det helt for Kåre, han mumlet “makan til speider” og tok saken i egne hender og marsjerte rett mot gutten, for å gi ham en real ørefik for å tankeløst ha avslørt posisjonen til fienden.

Sekunder senere, var det imidlertid full kamp inne i svartalvenes grotter, hvor Askgeir som hadde tatt heroiske grep for å redde guttungen, som holdt på å koste ham livet. Svartalvene kjempet med en nådeløs og passende feighet i lag på to, en med spyd og en med sverd, samtidig som korridorene var så smale at groggsene måtte stå en i bredden, uten å kunne oppnå noen taktiske gruppefordeler. Etter at Amadeus hadde presset på for at det skulle gjøres forsøk på å å storme dem ned med sverdmakt og taktiske småspells, gikk han nok en gang tom for tålmodighet og fylte korridoren og svaralvenes territorium med ild og svovel, og slik ble deres endelik.

Kåre endte opp med et kjøttsår, som etter kunstens regler ble tråklet sammen med nål og tråd, guttungen endte opp med et blått øre/kinn, resten satt igjen uten annet enn et bankende hjerte av frykt.

Rewards: +8 Terram Vis og 4 confidense

Comments

lorepetter

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.